02
SENTRALE SKIKKELSER I TEATERHISTORIEN
Individuelle portretter av regissører, dramatikere og teoretikere som forandret teateret. For historisk kontekst og epoker, se Teaterhistorie →
Førstegenerasjons fornyere · 1875–1914
Da filmen kom på begynnelsen av 1900-tallet, måtte teateret spørre seg hva det var — og hva det ikke var. Svaret var reteatralisering: en bevisst vending bort fra realismen og tilbake til teaterets egne tradisjoner. Ikke naturlig lys og hverdagsdialog, men maske, ritual, commedia dell'arte og den stiliserte kroppen. Teateret hentet inspirasjon fra det gamle for å finne sin egenart.
- Gesamtkunstwerk — alle elementer på scenen arbeider som en helhet
- Komponisten som den totale kunstner
- Senket orkestergraven og slukket lyset i salen
- Fjernet klasseskillet i salen
Skjul ↑
- «Regikunstens far»
- Ingen fasit for iscenesettelse — formen følger innholdet
- Brukte alle rom: kirker, torg, sirkus
- Massescener og lyssetting som dramaturgisk verktøy
- Utviklet kammerspill
Fordypning+
Skjul ↑
- Appia: Musikkens sjel — brøt med den flate, naturalistiske malte kulissen
- Appia: Romlig skulptur — utviklet 3D-scenografi med trapper og platåer
- Appia: Levende lys — brukte lys som et dramaturgisk element som følger musikken
- Appia: Eurytmi — utviklet rytmisk bevegelseslære sammen med Dalcroze
- Appia: Dypden — fokuserte på skuespillerens indre rytme og menneskelige tilstedeværelse
- Craig: Regissøren som enekunstner — krevde total kontroll over alle teaterets elementer
- Craig: Übermarionette — ideelt skuespill uten ego, følelser eller tilfeldigheter
- Craig: Monumental scenografi — abstrakte, enorme flater og bevegelige skjermer
- Craig: Det bevegelige maleriet — så på scenen som en visuell komposisjon fremfor litteratur
- Craig: Revolusjonerte regi — la grunnlaget for moderne europeisk regitenkning og abstraksjon
Fordypning: Appia vs. Craig+
| Appia | Craig | |
|---|---|---|
| Fokus | Dypden — indre, menneskelig sjeletilstand | Monumental — det storslåtte, visuelle bildet |
| Scenografi | 3D-arkitektur med trapper og platåer | Bevegelige «screens» som endrer rommet |
| Lys | Lever og endrer seg etter musikkens stemning | Arkitektonisk — skarpe skygger, enorme dimensjoner |
| Bevegelse | Eurytmi (med Dalcroze) — rytmisk til musikk | Übermarionette — total kontroll, uten ego |
| Regissøren | Koordinerer lys, rom og kropp til en helhet | Komponist/kunstner — eier alt inkl. dramatikeren |
| Scenerammen | Beholder prosceniumbuen for å definere rommet | Fjerner rammen — grenseløst, abstrakt univers |
Skjul ↑
- En av de første til å ta inn scenegulvet som en del av den scenografiske designen
- Koret var ikke lenger en samling av statister, men skuespillere med individuelle roller
- Prøvene varte 5–6 timer og var fulle forestillinger, ikke bare gjennomganger
- Etablerte teaterverksteder som produserte møbler og kostymer til hver enkelt oppsetning
Skjul ↑
- Grunnla Moskva Kunstnerteater (1898)
- Utviklet «Systemet» — metodikk for realistisk skuespill
- Fokus på indre motivasjon og emosjonell hukommelse
- Basis for Method Acting (Lee Strasberg, USA)
- Hovedverk: An Actor Prepares (1936)
Fordypning+
Stanislavski endret synspunkt underveis — det finnes ingen enkel «Stanislavski-metode».
Tidlig fase
Følelseshukommelse — skuespilleren henter fram personlige minner for å skape ekte følelser. Grunnlaget for Method Acting (Strasberg) — men ikke hele Stanislavski.
Midtfase
Tvil og revisjon — Stanislavski ble kritisk til følelseshukommelse som primærverktøy. Han søkte en mer pålitelig inngang.
Sen fase
Fysiske handlingers metode — i stedet for «hva ville jeg føle?» spør skuespilleren «hva ville jeg gjøre?» Følelsen oppstår av handlingen. Meisner og Adler utviklet sine metoder i denne retningen.
Stanislavski, K. (1936). An Actor Prepares. · Carnicke, S. M. (2009). Stanislavski in Focus. Routledge.
SNL: Konstantin Stanislavski YouTube: Stanislavski biografi Stanislavski-teknikk i SkuespillSkjul ↑
- Kjent for: Kirsebærhagen, Tre søstre, Måken, Onkel Vanja
- Stykkene ble ikke godt mottatt før Stanislavskis oppsetninger
- Betegnet selv stykkene sine som komedier
- «Chekhov's gun» er et litterært og dramaturgisk prinsipp som sier at alle elementer i en fortelling må være nødvendige for handlingen
Fordypning+
Skjul ↑
- «Moderne dramas far»
- Innførte prosadrama basert på virkelig liv
- Kuttet enetaler og umotivert eksposisjon
- Tematiserte samfunnskritikk og individets frihet
- Kjente verk: Et dukkehjem, Hedda Gabler, Vildanden
Skjul ↑
- Naturalismens far — Le Naturalisme au Théâtre (1885)
- Påvirket av Charles Darwin
- Menneskets oppførsel er et resultat av arv og miljø
- Dramatikeren som vitenskapsmann
Skjul ↑
- Grunnla Théâtre Libre — abonnementsteater for å unngå sensur
- Ensemble-spill, naturlig oppførsel mot deklamatorisk stil
- Naturalistisk scenografi med ekte rekvisitter
- Innførte den fjerde veggen som prinsipp
- Regissørens rolle som kunstnerisk leder
Fordypning+
Skjul ↑
- Ledende symbolist i teateret
- Drømmeaktige, stemningsfulle stykker med taushet og det uutsigelige i sentrum
- Påvirket August Strindberg og symbolistiske regissører
- Kjent verk: Pelléas et Mélisande
- Nobelprisen i litteratur i 1911
Fordypning+
Skjul ↑
- Skrev Frøken Julie (naturalisme)
- Ble forløper til symbolistene etter et psykisk sammenbrudd han kalte «Inferno»
- Påvirket av Maurice Maeterlinck
- Skrev Et Drømmespill
Fordypning+
Skjul ↑
- Symbolistisk forfatter og forløper til det absurdistiske teateret
- Skrev Ubu Roi (Kong Ubu) i 1896 — ble satt opp og lagt ned samme kveld på Théâtre de l'Œuvre
- Regnes noen ganger som det første absurdistiske drama — en verden uten menneskelig verdighet
- Artaud grunnla Alfred Jarry Theatre i 1926
Fordypning+
Skjul ↑
- Stjerneelev hos Stanislavski — begynte å utforske ikke-realistiske spillestiler med forbindelse til symbolismen
- Drev med reteatralisering — et brudd med realismen som søkte tilbake til teaterets tidligere tradisjoner
- Utviklet biomekanikk som skuespillertrening
- Konstruktivistisk scenografi
- Arrestert og henrettet av Stalins regime (1940)
Fordypning+
Biomekanikk er en systematisk skuespillertrening basert på presis fysisk kontroll. Bevegelsen organiseres i en syklus av fire elementer:
Otkaz
Forberedende motbevegelse — for å gå fremover lener du deg først bakover. Signaliserer intensjonen og samler energi.
Posyl
Selve utførelsen — oppfyllelsen av bevegelsen otkaz initierte.
Tochka / Stoika
Det endelige stoppet — handlingen fryses i en presis positur. Avslutning med opprettholdt indre spenning.
Tormoz
Det bevisste kontrollelementet — regulerer rytmen gjennom hele syklusen.
Leach, R. (1989). Vsevolod Meyerhold. Cambridge University Press.
SNL: Vsevolod Meyerhold YouTube: Biomekanikk — etude Kapittel om Meyerhold og Commedia dell'arte (PDF) Biomekanikk i SkuespillSkjul ↑
- Tok inspirasjon fra det franske L'art pour l'art — kunst for kunstens skyld
- Mente at ikke alle hadde evne til å kjenne igjen eller bedømme kunst
- Livet bør være et kunstverk heller enn å herme livet
- Utfordret og parodierte samfunnets regler og normer
- Kjente verk: Salome, A Woman of No Importance, The Importance of Being Earnest
- Hans tragiske biografi overskygger ofte hans sentrale rolle i fin de siècle-kunstmiljøet
Fordypning+
Skjul ↑
Dramatikere · Antikken–Romantikken
- Født i Carthage, Nord Afrika — levde som romersk slave, ble frigitt
- Tilpasset greske komedier fra hellenistisk tid til et enkelt, konversasjonelt latin
- 650 manuskripter av hans verk er bevart fra etter år 800
- Hrotsvit von Gandersheim oppgav hans stykker som inspirasjon — og reaksjon
- Sentral referanse for renessansehumanister og reformatorer
Fordypning+
Skjul ↑
- Første kvinnelige dramatiker vi vet om
- En velstående nonne som skrev komedier basert på Terents sine stykker
- 6 komedier: 2 mirakelspill, 2 spill om forkynnelse, 2 om prostituerte omvendt til kristendommen
- En scene i Dulcitius viser en mann som forveksler kjøkkenutstyr med unge kvinner — feministisk kommentar?
- Ikke den første kvinnelige poet eller forfatter — men den første dramatiker
Fordypning+
Skjul ↑
- Skrev Hamlet, Macbeth og Romeo og Julie
- Utviklet det engelske språket og mestret både blankvers og komplekse karakterportretter
- Sentral i den engelske renessansen; hans verker er verdens mest spilte dramatikk
- Spilte på The Globe (utendørs) og Blackfriars Theatre (innendørs, vinterstid)
- Var deleier i [utfylles]
Skjul ↑
- Skrev Doctor Faustus og The Jew of Malta
- Etablerte blankverset som standardform for engelsk drama før Shakespeare
- Kjent for sine «overmenneskelige» karakterer og et turbulent liv som endte i et knivstikk-slagsmål
Skjul ↑
- Skrev Fuenteovejuna og over 500 andre bevarte skuespill
- Grunnla den spanske gullalderens drama ved å bryte de klassiske reglene for tid og sted
- Blandet det tragiske med det komiske og fokuserte på folkelige temaer og nasjonal ære
Skjul ↑
- Født Jean-Baptiste Poquelin — valgte teater fremfor farens yrke som kongelig møbeltapetserer
- Grunnla teatertruppen Illustre Théâtre sammen med Madeleine Béjart
- I fengsel to ganger i 1645 for gjeld — truppen begynte å turnere rundt i landet
- Imponerte kongens bror med en farse — fikk dele Hôtel du Petit-Bourbon med commedia dell'arte-skuespillere
- Fikk til slutt støtte fra kongen selv — konstant konflikt med kirken
- Kjente verk: Tartuffe, Den gjerrige, Misantropen
- Bruker «double vision» — stykkene stiller motpoler side om side: vis/tåpelig, høflig/grov for å vise det tåpelige som vis, det høflige som grovt
Fordypning+
Skjul ↑
- Skrev Røverne, Wilhelm Tell og Mary Stuart
- Ledende skikkelse i Sturm und Drang-bevegelsen og senere tysk klassisisme
- Nær venn av Goethe; hans verk utforsker menneskets kamp for politisk og åndelig frihet
Fordypning+
Skjul ↑
- Regnes som nordisk teaters far — grunnla en hel komedietradisjon i Norden
- Norsk/dansk forfatter og historiker — levde det meste av livet i København
- Inspirert av Molière og commedia dell'arte — men med et særnorsk satirisk blikk
- Karaktertyper, ikke psykologiske individer — satire over borgerskapet
- Skrev 33 komedier på seks år: Jeppe paa Bierget, Den Politiske Kandstøber, Erasmus Montanus, Den Stundesløse
- Preget av humanisme, opplysningstid, klassisisme og barokk
Fordypning+
Skjul ↑
Modernisme og ismer · 1890–1945
- Det groteske teateret og metateater (begrep fra Lionel Abel, 1964)
- Realitet er en illusjon — sannheten er nødvendigvis personlig og subjektiv
- Forløper til både eksistensialisme og absurdistisk teater
- Fikk Nobelprisen i 1934
- Kjent verk: Seks personer søker en forfatter (1921)
Fordypning+
Skjul ↑
- Ville lage et proletarisk drama og utfordre et arbeiderklassepublikum
- Brukte film, tegnefilm, tredemøller og episodisk dramaturgi
- Brecht jobbet under ham og lærte mye av hans teknikker
- Flyttet fra Tyskland i 1933
Fordypning+
Skjul ↑
- Poet og dramatiker — en av grunnleggerne av Dada-bevegelsen
- Dada ble født på Cabaret Voltaire i Zürich i 1916 som reaksjon på krigens galskap
- Da han satte opp stykket Gasshjerte på en festival brøt det ut kaos — den dadaistiske kunstneren André Breton brakk armen på en skuespiller
- Tzara ble senere surrealist
Fordypning+
Skjul ↑
- Poet og dramatiker som jobbet med symbolisme, surrealisme og futurisme
- Antageligvis henrettet av nasjonalister ved starten av den spanske borgerkrig
- Kjente verk: Blodsbryllup og Bernarda Albas hus
Skjul ↑
- Jobbet hos Reinhardt og Piscator
- Utviklet det episke teateret — distanse fremfor innlevelse
- Verfremdungseffekt (V-effekten): bryt illusjonen
- Gestus: kroppen viser sosiale og politiske relasjoner
- Grunnla Berliner Ensemble med Helene Weigel (1949)
- Kjente verk: Mor Courage, Den kaukasiske kritt-sirkelen
Fordypning+
Verfremdungsteknikker — Brechts konkrete regimetoder for å oppnå fremmedgjøring:
- Fortell publikum hva de skal få se i en prolog. Avsløre utfallet — be dem finne ut hvorfor.
- Kommenter det som skjer gjennom projeksjoner og plakater.
- La skuespilleren spille rollen i tredje person.
- Stans spillet med en sang som belyser situasjonen fra ulike sider.
- Henvend deg direkte til publikum.
- La publikum se teknikere og lyskastere.
- La skuespillerne skifte scene for åpen scene.
- Avslutt med en epilog som minner publikum på at det de opplevde var teater — og at det som gjelder er å forandre verden.
Bjørge, E. mfl. (2009), s. 153.
SNL: Bertolt Brecht YouTube: Mother Courage YouTube: Helene Weigel YouTube: Why Brecht is still relevant YouTube: Brecht — virkemidler Gestus i SkuespillSkjul ↑
- Forlot den surrealistiske bevegelsen for å utforske sin Grusomhetens teater — en total sanseopplevelse
- Brøt med teksten — kropp, lyd og rom er primære uttrykk
- Publikum plassert i svingstolar med skuespillere på begge sider
- Teateret skal være som pest — transformerende og destabiliserende
- Kjent for teorier — ikke for gjennomførte oppsetninger
- Kjent for sin bok Teateret og dets dobbeltgjenger — som har inspirert generasjoner av kunstnere
- Var opptatt av det metafysiske — teateret som en levende, ugjenkallelig virkelighet. Se Fordypning: Teater og metafysikk
Fordypning+
Artaud avviste det tekstbaserte, psykologiske teateret fullstendig. Teksten var teaterets fiende — en tvangstrøye.
- Grusomhet — ikke sadisme, men uunngåelighet. Det som skjer på scenen kan ikke tas tilbake.
- Det totale teateret — lys, lyd, bevegelse, rom og tekst er likestilte. Publikum omringes.
- Ingen fjerde vegg — publikum er deltakere i en rituell begivenhet, ikke observatører.
- Skuespilleren som atlet — kroppen er instrument, ikke bærer av psykologi.
Artaud realiserte aldri sitt teater fullt ut. Ironisk nok er innflytelsen enorm: Brook, Grotowski og Schechner er alle direkte i hans gjeld.
«Det er grusomheten som setter livet i bevegelse.»
Artaud, A. (1938/1993). Teater og sitt skygge. Solum forlag.
SNL: Antonin Artaud Blodspurt — tekst (PDF) YouTube: Artaud (fra 23 min) YouTube: Artauds innflytelseSkjul ↑
Etterkrigstid · 1945–1960
- Ofte kategorisert som absurdist — men hans fokus er mer rituelt og seremonielt enn eksistensielt
- Ingenting har mening uten at det motsatte eksisterer: kjærlighet/hat, makt/avmakt
- Livet er en serie seremonier som skaper orden av meningsløs aktivitet
- Levde mye av livet i fengsel — det preget forfatterskapet
- Jean Paul Sartre skrev hans biografi: Saint Genet, comédien et martyr
- Kjente verk: The Maids, The Balcony
Fordypning+
Skjul ↑
- Familien tvunget til eksil fra Tyskland i 1934 (etniske jøder, luthersk tro)
- Influert av surrealisme, Artaud, Franz Kafka og Henry Miller
- Kan betraktes som en sammenslåing av Artaud og Brecht
- Grunnla dokumentarisk teater (relatert: verbatim theatre)
- Kjent verk: Marat/Sade — visker vekk skillet mellom logikk og galskap
Skjul ↑
- Betegnet som Absurdist — nektet å akseptere merkelappen
- «Pinteresque» og «Pinter Pause» er begreper fra hans dramatikk
- Trussel, maktspill og det usagte under overflaten
- Nobelprisen i litteratur i 2005
- Kjente verk: The Birthday Party, The Caretaker, Homecoming
Skjul ↑
- Betegnet som Absurdist — grunnla Théâtre Panique (seremoniteater som er delvis anti-religiøst, delvis hellig)
- Brøt med surrealismen fordi Breton hadde utviklet en surrealistisk respektabilitet de ville unngå
- «Why is it thought that victims have everything but humor?» Humor — permanently out of control — is a salute to anguish, not a denial of it. — Eder, R. New York Times, 28. mars 1982
- Opptatt av at tid og rom er en illusjon
- Kjent verk: Piknik i det grønne
Fordypning+
Skjul ↑
Det absurde teater · 1950–1970
- Sartre: Eksistensialismens far — «eksistens kommer før essens»
- Sartre: Nektet å motta Nobelprisen i 1964. Livspartner: Simone de Beauvoir
- Sartre: Kjent verk: Bak lukkede dører («Helvete er andre mennesker»)
- Camus: Gav oss begrepet «absurd» i teaterkonteksten gjennom essayet Myten om Sisyfos
- Camus: Fikk Nobelprisen i 1957
- Begge enige: Det finnes ikke objektivt kriterium for å ta valg i livet
- Uenige: Sartre mente alle måtte ta politisk ansvar — Camus nektet å godta at alle valg var like gyldige
Fordypning+
Skjul ↑
- Opptatt med menneskers metafysiske tilværelse — ikke politiske eller sosiale spørsmål
- Uttrykte etterkrigstids angst
- Fikk Nobelprisen i 1969
- Kjente verk: Mens vi venter på Godot, Sluttspill, Happy Days
Fordypning+
Skjul ↑
- Kalte eget verk «theater of derision» — ble betegnet som Absurdist mot sin vilje
- Var ikke eksistensialist og trodde ikke at teater skulle belære
- Synliggjorde språkets klisjeer, meningsløs materialisme og korrupte ideologier
- Mente at det komiske og det tragiske er uatskillelige — komedie er minst like alvorlig som tragedie
- Mente at blind lydighet til ideologier og kollektive bevegelser er etisk forkastelig — dette er kjernen i Nesehornet
- Kjente verk: Den skallete sangerinne, Nesehornet, Privattimen
Fordypning+
Skjul ↑
Eksperiment og opprør · 1955–1980
- Etablerte Theatre Workshop i 1945
- Vil inkludere publikum i «en begivenhet»
- Politisk teater for arbeiderklassen
- Kjent verk: Å for en artig krig
Fordypning+
Skjul ↑
- Etablerte Théâtre du Soleil i 1964
- Fysisk teater influert av Jacques Lecoq
- Politisk teater influert av Brecht
- Trekker fra balinesisk, indisk og japansk teater
Skjul ↑
- Dario Fo: Satirisk politisk teater i commedia dell'arte-tradisjonen
- Dario Fo: Fikk Nobelprisen i 1997
- Franca Rame: Skuespiller, dramatiker og politisk aktivist — sentral medskaper
- Arbeidet konsekvent med tema som maktmisbruk, feminisme og arbeiderklassen
Skjul ↑
Hellig teater
- Fattig teater — fjern alt unødvendig, behold skuespiller og tilskuer
- Via negativa: ikke legg til, fjern hindringer
- Psykofysisk trening — kropp og psyke er uatskillelige
- 4 faser: fattig teater, parateater, «Theatre of Sources», objektiv drama
- Påvirket Eugenio Barba og Odin Teatret
Fordypning+
Fase 1
Det fattige teateret · 1959–1970 — bare skuespiller og tilskuer. Ingen scenografi, sminke, kostyme eller musikk utover det kroppen lager. Rituell opplevelse. I 1970 følte Grotowski at de var «fullkomne» og sluttet å lage forestillinger.
Fase 2
Parateater · 1970–1975 — alle er seg selv (A), ingen publikum. «Research University» i Warszawa — Peter Brook og Joseph Chaikin deltok. Se My Dinner with Andre (1981).
Fase 3
Theatre of Sources · 1976–1982 — reiste til Japan, India, Haiti, Afrika. Søkte universelle «kildeteknikker» på tvers av kulturer.
Fase 4
Objective Drama · 1983–1986 — UC Irvine, California. Teknikker uavhengig av kulturell bakgrunn.
Fase 5
Art as Vehicle · 1986–1999 — Workcenter i Pontevedra, Italia. Fra å fremføre for publikum til fremførelse som indre transformativt arbeid. Thomas Richards — nærmeste samarbeidspartner og arving.
Skjul ↑
- Regisserte sin første profesjonelle Shakespeare-produksjon som 20-åring
- I 1962 — sammen med Michel Saint-Denis — ansvar for «Theatre of Cruelty»-prosjekt under RSC. Satte opp Marat/Sade
- I 1970 satte han opp A Midsummer Night's Dream med RSC
- Etter en invitasjon fra Jean-Louis Barrault — fikk i 1971 ansvar for «International Center for Theatre Research» i Paris
- Reiste gjennom Afrika 1972–1973 med et teppe
- Deltok i Grotowskis ritualistiske «Research University» i 1975 (parateater)
- Satte opp Mahabharata i 1984 — 9 timers spilletid
- Skrev teoriboka The Empty Space i 1968
- Delte teateret inn i 4 kategorier: Deadly, Holy, Rough og Immediate
- Kjent for «Color Blind Casting»
Fordypning+
The Empty Space (1968) — Brook deler teateret inn i fire kategorier:
- Det døde teateret — det borgerlige stilteateret som oppfører klassikere uten mening for dagens publikum
- Det hellige teateret — Copeau, Artaud, Grotowski: teater som ritual, men som ikke alltid når ut
- Det røffe teateret — Meyerhold, Brecht, Dario Fo: folkelige former og politisk budskap
- Det umiddelbare teateret — Brooks ideal: syntese av det hellige og det røffe, et her-og-nå teater
Color blind casting — Brook var pioner i å caste skuespillere uavhengig av rase i roller som tradisjonelt ble spilt av hvite aktører. RSC-produksjonene hans på 1960-tallet utfordret eksplisitt den etablerte normen.
Brook understreket teaterets rituelle karakter: skuespiller og publikum på samme nivå, øyeblikket som ikke kan gjentas.
«As you read this book, it is already moving out of date.»
Brook, P. (1968). The Empty Space. MacGibbon & Kee.
SNL: Peter Brook Royal Shakespeare Company — historikk YouTube: A Midsummer Night's Dream (1970) YouTube: Peter Brook — intervjuer YouTube: Peter Brook om Det tomme romSkjul ↑
National Theatre: 5 Truths
Samme tale — fem ulike tilnærminger. National Theatre viser hvordan Stanislavski, Artaud, Brecht, Brook og Grotowski ville ha arbeidet med det samme tekstutdraget. Et konkret eksempel på hvordan teori og teknikk manifesterer seg i faktisk spill.
New York Avant-Garde · 1960–1980
- Etablerte The Living Theatre i 1946 — mest kontroversielle teatergruppen i 1960-tallet
- Vil skape «a Beautiful Non-Violent Anarchist Revolution»
- Influert av Piscator og Artaud — inspirert av yoga, zen og «teater som seremoni»
- «Paradise Now!» — publikum invitert opp på scenen
Fordypning+
Skjul ↑
- Grunnla The Performance Group i New York (1967) — pionér for miljøteater
- Dionysus in 69 — publikum og skuespillere i samme rom, grensene mellom dem utvisket
- Forlot gruppen i 1980 etter konflikt om nakenhet — Elizabeth LeCompte tok over og omdøpte det til The Wooster Group
- Grunnla Performance Studies-faget ved Tisch School of the Arts, NYU
- Redaktør av TDR: The Drama Review fra 1962 — fortsatt aktiv
Fordypning+
Skjul ↑
EL
- Tok over The Performance Group i 1980 og omdøpte det til The Wooster Group
- Bruker collage, mediateknologi og fragmentert tekst som sceniske virkemidler
- Wooster Group er fortsatt et av USAs ledende eksperimentelle teaterkollektiver
Skjul ↑
NY
- Joe Cino / Caffe Cino (1958–1968) — Regnes som Off-Off-Broadways fødested. Et kafékjeller i Greenwich Village der teater, poesi og LHBT-stemmer fikk fritt spillerom. Ingen budsjett, ingen sensur. Bernadette Peters, Sam Shepard og Lanford Wilson begynte her. Cino sa: «It's magic time!»
- Ellen Stewart / La MaMa (1961–) — Afroamerikansk motedesigner som grunnla La MaMa Experimental Theatre Club i East Village. Satte opp flere forestillinger på ett år enn hele Broadway samlet. Ingen mal for hva som var «godt nok».
- Joseph Chaikin / The Open Theater (1963–1973) — Grunnlagt sammen med Megan Terry og Jean-Claude van Itallie. Ville frigjøre skuespilleren fra Method Acting — fokus på «sound and movement», ensemblearbeid og improvisasjon. Inviterte publikum til å vitne prosessen, ikke ferdige forestillinger. Kjent for The Serpent.
Fordypning+
Skjul ↑
JC
- Grunnla The Open Theater i New York (1963) sammen med Megan Terry og Jean-Claude van Itallie
- Ville frigjøre skuespilleren fra Method Acting — fokus på «sound and movement», ensemblearbeid og improvisasjon
- Inviterte publikum til å vitne prosessen, ikke ferdige forestillinger
- Kjent for The Serpent (1969) — et kollektivt skapt verk om Genesis og Kennedy-attentatet
- Oppløste bevisst The Open Theater i 1973 for å unngå institusjonalisering
Fordypning+
Skjul ↑
Samtid og postmodernisme · 1980–i dag
- «What if you light it first? What if you light it before the text is written, before the music is written? Start with light.» — Euroluce International Lighting Forum, masterclass, 2025
- Form fremfor innhold — det visuelle og formale er viktigere enn tekstlig tolkning
- Stivnet tid — ekstremt langsomme bevegelser som endrer publikums tidsoppfatning
- Arkitektonisk lys — lyset skaper rommet og er en selvstendig medspiller
- Kjent verk: Einstein on the Beach (med Philip Glass)
Fordypning+
Skjul ↑
- Kjent for sin nyskapende bruk av teaterformer, sin utforskning av maktmisbruk og sine sterke feministiske og politiske temaer — regnes som en av de mest innflytelsesrike nålevende dramatikerne i verden
- Skrev radioteater i 1960-tallet — husdramatiker på Royal Court Theatre 1974–1975
- Har skrevet over 40 teaterstykker
- Kjente verk: Cloud Nine (1979), Top Girls (1982), Serious Money (1987), Seven Jewish Children (2009)
Fordypning+
Skjul ↑
- Postdramatisk og postmoderne poet, dramatiker og regissør
- «Synthetic fragments» — scener satt sammen uten narrative intensjoner
- «Fragments have a special value today, because all the coherent stories we used to tell ourselves to make sense of life have collapsed» (New York Times, 1990)
- Kjent verk: Hamletmaskin
Fordypning+
Skjul ↑
- Scott Graham, Artistic Director
- Skaper fysisk, tilgjengelig teater — spanner dans, film og tv
- «Theatre is for all» — sterkt fokus på mangfold og tilgjengelighet
- Sentrale teknikker: chair duets, round/by/through, hymn hands
- Ignite-divisjonen arbeider med unge menn i underserverte områder som aldri har vært eksponert for teater
Skjul ↑
Teaterpedagog
- «Leve sant under imaginære omstendigheter»
- Repetisjonsøvelse — total oppmerksomhet på partneren
- Reaksjon er viktigere enn planlagt handling
- Videreutviklet Stanislavski i amerikansk retning
Skjul ↑
- Substitusjon — bytt ut fiksjon med eget liv
- De ni spørsmålene som karakteranalyseverktøy
- Fysiske handlinger forankrer karakteren i kroppen
- Objektøvelser — ekte gjenstander, ekte handlinger
- Underviste i over 40 år ved HB Studio, New York
Fordypning+
Skjul ↑
- Studerte med Stanislavski — fikk sammenbrudd etter arbeid med «emotional memory»
- Etablerte et imaginasjonsbasert system for skuespillere
- Rollefigurens indre drivkraft uttrykkes gjennom en ekstern gest — gestus internaliseres i kroppen
- «The body and its psychology are inseparable» — Chekhov, M. (1953). To the Actor. Harper & Row.
- Psykologisk gest (Psychological Gesture) er hans mest kjente bidrag
Fordypning+
Skjul ↑
- Studerte hos Stanislavski i Paris — etter at han hadde forlatt «emotional memory»
- Brøt med The Group Theatre og Method Acting på bakgrunn av dette
- Fokus på imaginasjon, ikke personlig hukommelse
- Etablerte Stella Adler Studio of Acting i 1949
Skjul ↑
- Nøytral maske — nullpunkt, ingen karakter
- Dyranalyse — observer og legemliggjør dyrenes bevegelse og energi
- Le jeu (spillet) — oppdagelse gjennom lek og improvisasjon
- Melodrama, klovn, commedia — ulike spilleregistre
- Grunnla École internationale de théâtre Jacques Lecoq i Paris
Fordypning+
Skjul ↑
- Laban bevegelsesanalyse (LMA) — et system for å forstå bevegelse
- Effort: kvaliteter — vekt, tid, rom, flyt
- Brukes som analyseverktøy på tvers av alle skuespillerteknikker
- Nyttig for karakterarbeid, koreografi og regiarbeid
Fordypning+
Skjul ↑
- Grunnla Odin Teatret (1964) i Danmark
- Videreutviklet Grotowskis psykofysiske trening
- Teatrantropologi — studiet av skuespillerens nærvær på tvers av kulturer
- Barter (byttehandel) — Odin turnerte i marginaliserte samfunn og byttet forestillinger mot lokale kulturuttrykk
Skjul ↑
Norske samtids skikkelser
JF
- Postmimetisk dramatikk — bryter med den klassiske handlingen til fordel for indre, eksistensielle tilstander
- Repetisjon og rytme — bruker musikalske språkmønstre og gjentakelser for å skape en suggererende, dvelende effekt
- Eksistensiell fenomenologi — utforsker menneskets grunnvilkår som ensomhet, venting og møtet med døden
- Nobelprisen i litteratur (2023) — anerkjent for sin nyskapende dramatikk som gir form til det uutsigelige
Fordypning+
Skjul ↑
CL
- Ved siden av Jon Fosse den norske dramatikeren som i samtiden er blitt mest spilt i utlandet
- Debuterte som dramatiker på Den Nationale Scene i 1982 med Måkespisere — vant Prix Italia
- Tekstene bryter ned sjangergrenser — blander poesi, musikk, dans og dramatikk
- Har selv opptrådt i egne performance-forestillinger og samarbeidet med komponister og billedkunstnere
- Har tre ganger mottatt Ibsenprisen for sitt dramatiske forfatterskap
Fordypning+
Skjul ↑
KH
- Utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm (2003–2006)
- Teatersjef ved Det Norske Teatret fra 2025 — første kvinne i stillingen siden 1945
- Kjent for eksperimentell bruk av live-video og film som scenisk virkemiddel
- Tematisk fokus på utenforskap, normalitet og menneskelige sprekker
- Sju Heddaprisnominasjoner for beste regi — vant 2023 for Romeo og Julie (DNS) og for særlig kunstnerisk innsats
- Kjente produksjoner: Arv og miljø, Raskolnikov, Kristin Lavransdotter, Hamlet
Fordypning+
Skjul ↑
CW
- Norsk regissør og koreograf
- Arbeider i skjæringspunktet mellom dans, teater og visuell kunst
- Kjent for fysisk presise og visuelt sterke forestillinger
Fordypning+
Skjul ↑
JS
- Norsk koreograf og regissør med internasjonal profil
- Leder Jo Strømgren Kompani
- Kjent for humoristisk og absurd fysisk teater som kombinerer dans, komedie og samfunnskritikk
Fordypning+
Skjul ↑
De underrepresenterte
Vestlig teaterhistorie har lenge oversett kvinner, ikke-vestlige tradisjoner og marginaliserte stemmer. Denne seksjonen er under utvikling.
- Født Juana Inés Absaje y Ramírez de Santillana i det som er Mexico i dag
- Poet, dramatiker og intellektuell i kolonitiden
- Skrev mysterispillet Divine Narcissus
- En av de første store litterære stemmene i Amerika
Fordypning+
Skjul ↑
- Den første profesjonelle kvinnelige forfatter i Europa
- English Restoration-dramatiker
- Skrev i en tid da teatrene ble gjenåpnet i England (etter 1660)
Fordypning+
Skjul ↑
- Dadaistisk kunstner blant New York-dadaistene
- Studerte å være skuespiller som 18-åring
- Levde i Tyskland, Canada, Frankrike og USA
- Brukte spiseskjeer og hverdagsgjenstander som smykker (readymades)
- Forløper til samtidas performance-kunstnere
- Antageligvis kunstneren «R. Mutt» bak «Fontene» som Duchamp har fått kreditt for
Fordypning+
Skjul ↑