05
PRODUKSJON
Fra idé til forestilling — prosess og praksis.
Sceneapp — dokumentasjon og kommunikasjon ↗ Demo: demo1 · abcÅ spille teater handler ikke primært om å lære seg replikker. Det handler om tilstedeværelse og ekte kontakt — med de andre på scenen, den fiktive verden, og av og til publikum. Samspill er ikke én teknikk blant andre — det er selve grunnlaget for alt scenisk arbeid.
En skuespiller bruker skuespillteknikk for å oppnå en bestemt skuespillstil. Stilen springer ut av sjangeren og regissørens visjon — en naturalistisk forestilling krever en annen stil enn commedia dell'arte eller episk teater, og dermed andre teknikker.
Graden av autonomi en skuespiller har i prosessen varierer etter arbeidsmodellen for produksjonen. I noen modeller er skuespilleren medskaper — i andre er rollen å utføre en visjon som allerede er ferdig tenkt.
I samtidseateret finnes regissører som aktivt streber etter å skape totalt teater — regissører som selv skaper verket de setter opp, koreograferer bevegelsene, designer scenografien og planlegger lyset. Disse kalles gjerne auteur-regissører, et begrep hentet fra nybølge-filmteorien: en regissør som dominerer hele skapelsesprosessen slik at sluttproduktet er et personlig uttrykk.
Mange auteur-regissører er også billedkunstnere. Forestillingene er primært fysiske fremfor tekstbaserte, og de søker ikke bare kunstnerisk enhet — slik Wagners Gesamtkunstwerk — men også å bryte gjennom den naturalistiske fjerde veggen og forene utøvere og publikum.
Der strukturen er primært billedmessig fremfor lineær, får forestillingen en episodisk karakter — noe som knytter auteur-teateret til Brechts episke teater. De mest fremtredende auteurene er fra samtidseateret: Robert Wilson, Richard Foreman og Robert Lepage er tydelige eksempler — men begrunnelsen for denne graden av regikontroll har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, der den ble formulert først av Gordon Craig.
Craig gikk langt i sin tenkning om regissørens autoritet. Hans begrep übermarionette beskrev idealskuespilleren som en fullstendig kontrollert figur — uten egen vilje, et perfekt instrument for regissørens visjon. Begrepet er provoserende, men peker på noe reelt: i auteur-teateret er skuespillerens autonomi minimal. Se Craig i Teaterfornyere.
Kilde: Callery, D., Granville-Barker, H. & Williams, D. (red.). The Cambridge Introduction to Theatre Directing. Cambridge University Press.
En arbeidsmodell der ensemble eller regissør ikke har valgt forestillingens endelige form, modell eller estetiske uttrykk på forhånd. Forestillingen skapes gjennom utforsking, improvisasjon og kollektive beslutninger underveis i prosessen — heller enn å realisere en forhåndsbestemt plan.
Devising skiller seg fra tradisjonell regi ved at tekst, form og uttrykk oppstår i prosessen — ikke før den. Devising bruker ofte en flat organisasjonsmodell — alle i ensemblet bidrar likeverdig til skapelsen, uten en fast hierarkisk struktur.
Kilde: Oddey, A. (1994). Devising Theatre: A Practical and Theoretical Handbook. Routledge.
Forholdet mellom scene og sal former publikumsopplevelsen fundamentalt — før en eneste replikk er sagt. Valget av sceneform er alltid et kunstnerisk og dramaturgisk valg.
Et trygt prøverom er en forutsetning for godt kunstnerisk arbeid. Når folk føler seg trygge, tar de større kunstneriske risiko. Etiske rammer bør etableres tidlig i prosessen.
Basert på allment anerkjent praksis i teaterpedagogikk.
Arbeidsregler
- Møt presis og forberedt — andres tid er like verdifull som din
- Telefonen er borte under prøve
- Si ifra i god tid hvis du ikke kan møte
- Kle deg passende for fysisk arbeid
- Gi konstruktive tilbakemeldinger — kun om det er etterspurt
- Det som skjer i prøverommet, blir i prøverommet
- Deling av bilder og video fra prøverommet krever samtykke fra alle involverte
Alle fysiske og emosjonelle krav i produksjonen kommuniseres tydelig før arbeidet begynner. Ingen skal overraskes av hva som forventes av dem.
Regissøren har makt i rommet. Ubehag er en del av kunstnerisk utforsking — men hvis en retning føles utrygg, skal skuespilleren si dette direkte til regissøren (læreren).
Prøverommet er ikke et terapirom. Studenter skal ikke bruke personlige traumer som råmateriale — av hensyn til medspillere og regissøren (læreren), som verken er i posisjon til eller skal settes i en posisjon til å fungere som terapeut. Hvis du befinner deg i en situasjon som føles emosjonelt overveldende, stopp og snakk med regissøren (læreren). Mental helse er en prioritet.
Tradisjonelle produksjoner har en hierarkisk organisasjonsmodell — med regissøren, kunstnerisk leder eller produsent på toppen, og ulike fagroller under. 14 uker · 5 timer per uke · ca. 70 timer totalt — omtrent det samme som en amatørproduksjon. Rekkefølgen varierer: noen regissører starter med improvisasjon, andre med tekst eller blocking.
- Auditions og casting
- Lesing og research
- Sette datoer — individuelle frister og avtaler
- Improvisasjon / tekstarbeid / devising
- Research og referanser
- Scenografiske idéer under utvikling
- Blocking og sceniske valg
- Kostyme og rekvisitt under utvikling
- Scenografi konkretiseres
- Kostyme, rekvisitt og regi på plass
- Gjennomkjøringer
- Markedsføring starter — kostyme og regi er klart
- Teknisk prøve
- Gjennomkjøringer med alle elementer
- Generalprøve(r)
- Forestilling(er)
- Strukturert gjennomgang av prosessen
Dette er ikke en fasit, men én måte å organisere tankene om hvilke valg som skaper den endelige dramaturgiske formen. Gjelder ikke devising-teater, der de kunstneriske valgene tas underveis i prosessen.
Hva er din overordnede idé og hensikt med denne oppsetningen? Hvorfor nå? Hva ønsker du at publikum skal sitte igjen med?
Hvordan leser og tolker du materialet? Hvilke hovedtemaer ønsker du å belyse?
Hvilken rolle spiller teksten i oppsetningen? Hva beholdes, endres eller legges til, og hvorfor?
Hvilken teatertradisjon ligger til grunn? Realistisk, episk, poetisk, fysisk teater, postdramatisk, dokumentarisk?
Åpen eller lukket teatermodell? Skal publikum observere, delta, konfronteres eller medskape?
Hvordan vil du jobbe med ensemblet? Improvisasjon, tekstarbeid, fysiske øvelser, research, devising, kollektiv dramaturgi. Prøvestruktur: lesing, blocking, gjennomkjøringer.
Hvordan relaterer forestillingen seg til vår samtid — politisk, kulturelt, menneskelig?
Hvem ønsker du å nå? Hvordan former målgruppen de kunstneriske valgene dine? Tenk også på hvem forestillingen reelt sett er åpen for — ikke bare hvem den er laget for.
Hvor og når foregår handlingen i din versjon? Historisk, samtidsnært eller abstrakt?
Hvordan tas casting-beslutninger? Audition, devising-basert eller ensemble-beslutning? Hvilke kunstneriske og etiske hensyn gjelder?
Kunstnerisk valg — virkemidler og uttrykk
Klipp, kontraster, symboler, gjentagelser, parallellhandlinger, fortellerteknikker. → Drama og Dramaturgi
Hvordan støtter de sceniske virkemidlene regikonseptet? Se diagrammet nedenfor.
Hvilket bilde, objekt eller idé binder forestillingen sammen? Stormen, kartet, speilet, kappen, kronen?
Helhetsuttrykk: farger, form, tone, rytme, materialitet. Hvordan ser og føles forestillingen?
Hvordan brukes kroppen og rommet til å formidle mening? Koreografi, rytme, scenekamp, gestus.
Regissøren fastsetter den overordnede stilen. Valg kan være realistisk eller stilisert, der skuespilleren:
- a) går inn i rollen — Stanislavski-tradisjonen
- b) presenterer rollefiguren uten illusjon — Brecht: publikum skal ikke «glemme» at det er en skuespiller
- c) ikke spiller en rolle i det hele tatt — performance-tradisjon
Valg av konkrete teknikker kan skje i samarbeid med teaterpedagoger. → Skuespill
Kunstverk, forestillinger, bilder, musikk, filosofi eller tekster som har påvirket visjonen.
Regikonseptets elementer
Hvilket fysisk rom skal forestillingen spilles i? Hvilke muligheter og begrensninger gir det for produksjonen? Arena, black box, utescene, site-specific? Vurder også tilgjengelighet: rullestoltilgang, akustikk, sitteplasser og sansemessige hensyn — er lokalet tilgjengelig for alle?
Hvordan er produksjonen organisert? Streng hierarki eller flat organisasjon?
Hva må være på plass for at produksjonen skal fungere under prøver og forestillinger?
Scenekamp, løft, strøm, rigging — hvilke sikkerhetshensyn gjelder? Hvem har ansvar?
Målgruppe, kanaler (plakat, sosiale medier, skolekanaler, lokalpresse), samarbeid mellom produksjonsstab og markedsføringsansvarlige. Markedsføring starter når kostyme, rekvisitt og regi er på plass.
Forventede utgifter (kostyme, scenografi, rekvisitter, teknikk, markedsføring), tilgjengelige ressurser, prioriteringer. → Skyggeregnskap-eksempel
Foto, video, produksjonslogg. → Sceneapp
- Overordnet ansvar for at produksjonen gjennomføres innenfor budsjett og tidsplan
- Koordinerer mellom de ulike faggruppene
- Håndterer praktiske og administrative oppgaver — kontrakter, økonomi, markedsføring og lokaler
- I profesjonelle produksjoner er produsenten ofte den som initierer prosjektet og engasjerer regissøren
- Ansvar for det kunstneriske arbeidet og ensemblets samarbeid
- Samarbeide med inspisient om planlegging og struktur
- Koordinere ensemblet på en demokratisk og rettferdig måte
- Ta kunstneriske beslutninger og ha siste ord
- Gi korte, jevnlige notater til ensemblet
- Utvikle felles visjon og regi-/produksjonskonsept
Læreren fungerer som mentor og acting coach.
- Føre arrangementsnotater
- Planlegge og lede oppvarming for ensemblet
- Holde løpende oversikt over endringer i tekst og struktur
- Følge opp avtaler og praktiske behov i prøveprosessen
- Samarbeide med inspisient og bidra til sceniske valg
- Arbeider med tekstgrunnlaget og forestillingens dramaturgiske struktur
- Analyserer manus, gir tilbakemelding på fremdrift og spenningskurve
- Fungerer som kritisk samtalepartner for regissøren
- I devising-prosesser hjelper dramaturgen ensemblet med å finne form og struktur i materialet som oppstår
- Lede produksjonsmøter og skrive referat
- Følge opp avtaler, tidsplaner og praktisk gjennomføring
- Sikre flyt og oversikt i prøve- og produksjonsarbeidet
- Være bindeledd mellom regi, ensemble og øvrige funksjoner
- Utvikle scenografisk idé i samarbeid med regi og ensemble
- Teste rom, plassering og bruk av elementer i prøver
- Bidra til realisering innenfor tilgjengelige rammer
- Ha oversikt over alle rekvisitter i produksjonen
- Innhenting, produksjon og organisering
- Sikre presis bruk i prøver og forestilling
- Utvikle kostymekonsept i dialog med regi og ensemble
- Bidra praktisk i prøver — testing, justering, funksjon i bevegelse
- Sikre at kostyme støtter karakter og scenisk uttrykk
- Utvikle sminke- og håruttrykk i tråd med karakter og helhet
- Teste og justere uttrykk i prøver
- Bidra til realisering før forestilling
- Utvikle lysidé i samspill med scenografi og regi
- Teste stemning, fokus og overganger i prøver
- Tilpasse løsninger til rom og tilgjengelig utstyr
- Utvikle lydlig konsept — musikk, lyder, stillhet
- Teste timing og samspill med handling og bevegelse
- Samarbeide tett med ensemble og regi
- Utvikle bevegelsesstruktur i samarbeid med regi og ensemble
- Arbeide med rombruk, dynamikk og samspill
- Sikre at bevegelse støtter dramaturgi og uttrykk
- Utvikle markedsføringsidé i tråd med forestillingens uttrykk og målgruppe
- Samarbeide med ensemble om innhold og gjennomføring
- Starter arbeidet når kostyme, rekvisitt og regi er på plass
- Ha oversikt over produksjonens økonomi
- Følge opp budsjett og faktiske utgifter underveis
- Sikre at produksjonen holder seg innenfor tilgjengelige rammer
- I profesjonelle produksjoner faller regnskap under produsenten
- Organisere billetter, program og velkomst
- Håndtere publikumsflyt og sitteplassering
- Sikre tilgjengelighet for alle tilskuere
- Koordinere med inspisient om timing for forestillingens start
En strukturert gjennomgang av produksjonsprosessen etter endt forestilling — ikke for å kritisere, men for å lære.
Hvordan fungerte organisasjonsmodellen?
Hvor tydelig var dere med etiske retningslinjer og rutiner for samarbeid?
Hvor effektiv var deres oppvarmingsøvelser og ritualer? Bruk av stemmeøvelser?
Hvordan fungerte formidling av regikonseptet i forhold til ensemblets forståelse under prosessen?
Hvordan fungerte de dramaturgiske valgene?
Hvordan fungerte de sceniske virkemidlene i forhold til regikonseptet? Drøft hver for seg: tekst, lys, scenografi, kostyme, sminke osv.
Hadde produktet et helhetlig estetisk uttrykk?
Hvordan fungerte publikumskontrakten, samspill og spillestil i forhold til regikonseptet?
Hvordan oppfattet publikum forestillingens regikonsept?
Hvordan fungerte den økonomiske modellen? Hva hadde dette å si for produktet?
Hvordan fungerte markedsføringsplanen?
